Kronereduksjon I Bergen

Trygt

Profesjonelt

Raskt

Og til en meget bra pris

Kronereduksjon: Gjør kronen lavere og smalere ved å korte inn grenene til friske sidegrener. Riktig valg når treet er blitt for stort.

Kronetynning: Fjerner utvalgte grener inne i kronen, slik at den slipper gjennom mer lys og vind. Treet blir lettere, men beholder størrelsen.

Kronehevning: Fjerner de nederste grenene, slik at det blir fri høyde under kronen, for eksempel over plen, gangvei eller innkjørsel.

Toppkapping: Kapper stammen og grenene rett av uten hensyn til sidegrener. Skadelig for treet, og noe vi aldri gjør.

Treet har tatt utsikten: Mange i Bergen har utsikt mot fjorden eller fjellene som gradvis forsvinner bak trær som vokser. En kronereduksjon åpner utsikten igjen, uten at treet må felles.

Det står for nær huset: Grener som ligger inntil tak og vegg holder på fuktigheten, gir mose og råte og tetter takrennene. I et regnfullt klima som i Bergen blir dette fort et problem. En mindre krone gir avstand og beskytter både treet og huset.

Treet gir for mye skygge: Et stort tre kan legge hage, terrasse og stue i skygge store deler av dagen. En lavere og smalere krone slipper sollyset til igjen.

Treet tar mye vind: Bergen og kysten får kraftige stormer om høsten og vinteren. En stor, tett krone fanger mye vind og belaster stamme og røtter. Når vi reduserer kronen, blir vindfanget mindre, og det samme blir faren for at greiner knekker eller treet velter.

Treet har svake eller skadede grener: En lang, tung eller skadet gren kan kortes inn i stedet for å fjernes helt. Det fjerner faren og bevarer treets form.

Treet er blitt for stort for tomten: Trær som ble plantet små, blir ofte langt større enn noen hadde tenkt. En kronereduksjon holder dem i en størrelse som passer eiendommen.

Grener nærmer seg strømledninger: Grener som vokser mot strøm- eller telefonledninger må holdes unna før de skaper strømbrudd eller skader. Gjelder det en hel trasé, kan du lese mer på vår side om linjerydding i Bergen.

Naboen er plaget av treet: Skygge, løvfall og greiner over tomtegrensen er vanlige kilder til nabokonflikter. En kronereduksjon er ofte en løsning begge parter kan leve med.

Alternativet er felling: Kanskje det viktigste av alt. I mange tilfeller trenger treet ikke å felles i det hele tatt. En godt utført kronereduksjon lar deg beholde treet i en mer håndterbar størrelse.

Send oss bilder eller video: Ofte holder det med noen gode bilder eller en kort video. Ta gjerne bilder på avstand, så vi ser hele treet og omgivelsene, og litt nærmere, så vi ser kronen, stammen og eventuelle skader. Skriv kort hva du ønsker, for eksempel et lavere tre, mer lys, bedre utsikt eller mer avstand til huset.

Be om en gratis befaring: Er treet stort eller komplisert, eller vil du ha en grundig vurdering, kommer vi gjerne på befaring. Da ser vi treets art, størrelse, helse og omgivelser med egne øyne, vurderer hvor mye kronen tåler å reduseres, og gir deg et konkret råd.

Vurdering av treet: Vi ser på art, størrelse, alder, form og helse. Raskt voksende arter som lind, ask, lønn og selje skyter villig nye skudd og tåler mer, mens eik og bøk må behandles langt mer varsomt. Unge, friske trær tåler også mer enn gamle.

Plan for reduksjonen: Før første kutt bestemmer vi hvor mye kronen skal ned, og hvilken form treet skal ha etterpå. Vi avtaler gjerne målet i meter, for eksempel to meter lavere og en meter smalere på hver side, så du vet nøyaktig hva du får.

Døde og skadede grener først: Vi fjerner døde, syke og skadede grener før selve reduksjonen. Det fjerner grener som kan falle, og gir oss et rent bilde av strukturen.

Innkorting til friske sidegrener: Dette er selve kjernen i jobben. Vi korter hver gren inn til en levende sidegren som er minst en tredjedel så tykk som grenen vi fjerner. Da er den sterk nok til å bære veksten videre.

Riktige kutt: Ved innkorting setter vi snittet like over sidegrenen, i riktig vinkel. Grener som skal fjernes helt, tar vi med tre kutt: først et undersnitt, så et oversnitt lenger ute som tar vekten, og til slutt et rent snitt like utenfor grenkragen. Grenkragen inneholder treets eget forsvarsvev, og får den stå, lukker treet såret selv.

Kontrollert nedfiring: Over hus, terrasser, biler og ledninger fires grenene ned i tau i stedet for å falle fritt. Det beskytter både treet og alt rundt.

Naturlig form: Vi reduserer jevnt rundt hele kronen og beholder de bærende grenene, slik at treet forblir stabilt og ser ut som seg selv, bare mindre.

Opprydding: Før vi drar, rydder vi opp etter oss, slik at eiendommen er like ryddig som da vi kom.

Sen vinter og tidlig vår er som regel best: Treet er i dvale, uten blader ser vi strukturen tydelig, og sårene begynner å lukke seg så snart veksten starter. Vi unngår perioden mens bladene springer ut, fordi treet da har brukt mye av næringsreservene sine.

Noen arter blør: Bjørk, lønn og valnøtt skiller ut mye sevje hvis de beskjæres sent på vinteren eller om våren. Det skader sjelden treet, men det er unødvendig. Disse tar vi derfor heller om sommeren, når bladene er fullt utviklet, eller tidlig på vinteren.

Frukttrær har egne regler: Plomme og kirsebær beskjæres helst om sommeren for å unngå sølvglanssopp, mens eple og pære vanligvis beskjæres om vinteren.

Vi tar hensyn til fuglene: Fra april til august er det hekketid. Naturmangfoldloven § 15 sier at unødig skade på dyr og reir skal unngås, så vi sjekker alltid treet for reir før vi starter, og venter hvis vi finner et reir som er i bruk.

Akutt fare venter ikke: Er en gren skadet eller i ferd med å knekke, fjerner vi den når som helst på året. Sikkerheten går foran det ideelle tidspunktet.

Treets størrelse og høyde: Store trær som krever klatring eller lift, tar lengre tid og krever mer utstyr enn små trær.

Hvor mye som skal reduseres: En forsiktig reduksjon går raskere enn en større, og mengden grener som skal kappes og håndteres påvirker prisen.

Tilgang til treet: Kommer vi enkelt til med folk og utstyr, holder det prisen nede. Står treet i en bratt hage eller trangt mellom hus, gjerder og hekker, tar jobben lengre tid.

Faremomenter rundt treet: Henger grenene over hus, terrasse, biler eller ledninger, må de fires ned i tau, og det krever mer sikring og planlegging.

Treets helse: Råte, sopp eller skader gjør treet mindre forutsigbart å klatre og arbeide i, og krever ekstra forsiktighet.

Etterarbeidet: Skal kvisten bli liggende, eller skal vi kappe ved, flishugge og kjøre bort alt? Jo mer arbeid, jo høyere pris.

Vernede trær: Et tre kan være vernet i reguleringsplanen for eiendommen, eller stå i et område som er regulert til bevaring. Da må du søke Bergen kommune før større beskjæring eller felling. Er du usikker, sjekker vi det for deg.

Kommunale trær: Står treet på kommunal grunn, for eksempel i en park eller et friområde, er det Bymiljøetaten som eier det. Du kan ikke beskjære det selv, men kan søke kommunen. Skygge, løv og utsikt er vanligvis ikke grunn nok til å få ja.

Greiner over tomtegrensen: Er naboens greiner til merkbar skade eller ulempe for deg, gir naboloven § 12 deg rett til å kappe dem. Du må først varsle naboen og gi rimelig tid til å fjerne dem selv. Skjer det ikke, kan du kappe dem langs tomtegrensen, men ikke lenger inn.

Trær nær naboens hus og hage: Står et tre nærmere naboens hus, hage eller tun enn en tredjedel av treets høyde, og er til skade eller særlig ulempe, kan naboen etter naboloven § 3 kreve det fjernet, med mindre treet betyr mye for eieren. Ofte er en kronereduksjon en bedre løsning som begge parter kan leve med.

Fuglenes hekketid: Naturmangfoldloven sier at unødig skade på dyr, reir og bo skal unngås. Derfor sjekker vi alltid for reir, særlig mellom april og august.

Strøm- og telefonledninger nær arbeidsområdet.

Råte, sopp og svake grener som kan svikte under arbeidet.

Bygninger, biler, gjerder og annet som må beskyttes.

Mennesker og dyr som må holdes utenfor faresonen.