Rotvelting I Bergen

Trygt

Profesjonelt

Raskt

Og for en meget bra pris

Storm og kraftige vindkast: Sterk vind er den klart vanligste utløseren. Trær tåler mye, men når vindkastene blir kraftige nok, gir rotfestet etter. Det er som regel de harde kastene, og ikke den jevne vinden, som velter et tre.

Vannmettet jord: Etter lange perioder med regn blir jorden bløt og tung, og røttene mister festet. Kombinasjonen av mye nedbør og kraftig vind er typisk Bergensvær, og det er nettopp da trærne velter.

Mild vinter uten tele: Med tele i bakken sitter røttene som støpt. I milde vintre uten frost, som vi ofte har i Bergen, står trærne i bløt jord gjennom hele stormsesongen, og da skal det langt mindre til før et tre går over ende.

Grunt rotsystem: Noen treslag, som gran, har naturlig grunne røtter. På grunnlendt mark med fjell rett under overflaten kommer heller ikke røttene ned i dybden, og treet får lite å holde seg fast i.

Råte og soppangrep: Råte i røttene eller nedre del av stammen svekker festet, ofte uten at det synes utenpå treet. Kronen kan se helt frisk ut samtidig som treet har mistet mesteparten av styrken der den trengs mest.

Tung og våt snø: Våt snø i kronen gjør treet topptungt, slik at selv moderat vind kan velte det. Bartrær som gran, furu og thuja holder betydelig mer på snøen enn løvtrær gjør.

Løv på trærne under høststormer: Kommer de første høststormene før løvet har falt, fanger kronen langt mer vind enn den ville gjort noen uker senere. Løvtrær er derfor mest utsatt tidlig i sesongen.

Tap av le: Trær som har stått i skjul av andre trær, er ekstra utsatt når nabotrærne felles. De har aldri utviklet styrken som trengs for å stå alene i vinden, og det tar flere år før de tilpasser seg.

Vind fra en uvanlig retning: Et tre bygger over tid opp styrke mot den vindretningen det er vant til. Kommer stormen fra motsatt kant, treffer den treet der det er svakest.

Utsatt plassering: Trær på koller, i skråninger og nær kysten er mer utsatt for vindkast. Står treet i en åpning mellom bygninger, kan vinden i tillegg presses sammen og øke i styrke akkurat der.

Stor eller skjev krone: En tett og tung krone virker som et seil. Er kronen i tillegg skjev, eller heller treet allerede, drar vekten i samme retning som vinden presser.

Eføy og klatreplanter i kronen: Eføy som har vokst opp i treet gir både mer vindfang og ekstra vekt, spesielt når den er våt. I Bergens klima blir eføy fort både tung og omfattende.

Skadde røtter: Graving, byggearbeid, kjøring med maskiner eller komprimering av jorden nær treet kan skade røttene og svekke festet i årene etterpå. Skaden viser seg ofte først lenge etter at arbeidet er gjort.

Rotsnurr etter planting: Trær som er plantet rett fra potte uten at rotklumpen er løsnet, kan få røtter som vokser i ring rundt seg selv i stedet for utover. Slike trær får aldri skikkelig forankring, og kan velte i moden alder uten at det finnes noen annen synlig årsak.

Er noen skadet, ring 113: Er noen truffet av treet, fastklemt eller skadet, ring 113 med en gang. Er det akutt fare for liv eller store verdier, for eksempel et tre som ligger ustabilt over et hus med folk inne, ring 110.

Vent til uværet har gitt seg: Gå ikke ut for å inspisere mens det fortsatt blåser. Har ett tre veltet, står som regel flere svekket, og det er nettopp under og rett etter stormen de kommer ned. Vurder situasjonen fra vinduet til vinden har løyet.

Hold avstand og sperr av: Hold folk, barn og dyr unna treet og rotkaken. Ikke gå under stammen, inn i kronen, opp på rotkaken eller ned i hullet den kom fra. Ligger treet nær en gangvei eller en felles innkjørsel, sperr av området og si fra til naboene.

Sjekk strømledninger: Ligger treet mot eller over en strømledning, hold god avstand og ikke rør hverken treet, ledningen eller bakken rundt. Både treet og jorden kan være strømførende, og berøring kan være livsfarlig. Ring netteieren din med en gang, i Bergensområdet er dette BKK. Ser du nummerskiltet på stolpen fra trygg avstand, oppgi nummeret, det hjelper dem å finne stedet raskere.

Sperrer treet en vei: Ligger treet over en riksvei eller fylkesvei, meld fra til Vegtrafikksentralen på 175. Er det en kommunal vei, kontakt kommunen. Ligger det over en privat vei, sperr av og varsle de som bruker veien.

Ligger treet på huset: Hold deg ute av rommene under der treet har truffet, også i etasjen under, siden takkonstruksjonen kan være svekket. Er taket brutt og det kommer inn vann, slå av strømmen i den berørte delen av huset. Gå ikke opp på taket for å se på skaden.

Se etter flere skadde trær: Treet som veltet er sjelden det eneste som er påvirket. Se etter andre trær som heller mer enn før, som har fått bakken rundt stammen til å sprekke opp, eller som har mistet støtte fra treet som falt. Hold deg unna dem til de er vurdert.

Ikke dra eller støtt treet: Ikke prøv å dra treet på plass, rette det opp eller støtte det med bil, traktor, stropp eller taljer. Kreftene er langt større enn de ser ut, og stropper som ryker slår tilbake med enorm kraft.

Ikke kapp selv: Ikke begynn å sage i treet, selv ikke litt, og selv ikke i en gren som ser ufarlig ut. Spennet i stammen og vekten i rotkaken gjør dette til fagarbeid.

Dokumenter alt: Har treet skadet bygning, bil, gjerde eller annet, ta gode bilder fra flere vinkler og gjerne en video før noe flyttes. Ta med oversiktsbilder som viser hvor treet står i forhold til bygningen. Noter dato og tidspunkt, og at skaden skjedde under storm. Dette trenger du til forsikringssaken.

Meld skaden: Kontakt forsikringsselskapet ditt så snart som mulig hvis noe er skadet, og avklar med dem før treet fjernes. Noen selskaper vil sende takstmann eller be om egen dokumentasjon først.

Kontakt oss: Ring oss eller send oss bilder av treet og rotkaken, så vurderer vi situasjonen og gir deg et tilbud. Ved akutt fare prioriterer vi oppdraget og kommer så raskt vi kan.

Vi kapper treet fritt: Vi sikrer området og kapper stammen fri fra rotkaken, så gjør du resten selv.

Vi kapper opp treet: Vi kapper stammen og grenene ned i håndterbare seksjoner og lar alt ligge, klart for deg å ta hånd om når det passer.

Vi tar hele jobben: Vi kapper opp treet, velter rotkaken på plass, fyller igjen hullet, kjører bort alt av virke og kvist, og etterlater området så jevnt at det knapt synes at det har ligget et tre der.

Vi vurderer hele situasjonen: Før vi starter, ser vi på hvilken vei spennet i stammen ligger, hvor stor og tung rotkaken er, om treet ligger i kontakt med bygninger, gjerder eller andre trær, og om noe kan komme i bevegelse når vi begynner å kappe.

Vi etablerer en sikkerhetssone: Vi rydder en retrettvei og etablerer en sikkerhetssone før vi starter, slik at alle raskt kan komme seg unna hvis noe skulle bevege seg uventet.

Vi tar én stamme om gangen: Ligger flere stammer på samme rotvelte, tas de ovenfra og ned, en om gangen.

Vi sikrer før vi kapper: Ved behov sikrer vi stammen og rotkaken med vinsj, tau eller maskin før vi setter saga i treet.

Vi leser spennet i stammen: Stammen på et rotveltet tre ligger nesten alltid i spenn, med store krefter lagret i treet som utløses når vi kapper. Første steg er derfor alltid å finne ut om trykket ligger på oversiden eller undersiden av stammen.

Vi kapper med riktig teknikk: Vi kapper med møtende skjær og starter fra den siden trykket ligger på, slik at stammen ikke splintres, spretter opp eller klyper fast sagsverdet.

Vi jobber oss gjennom treet bit for bit: Grener som ligger i klem fjernes kontrollert, og vi jobber oss gjennom treet seksjon for seksjon. Der stammen er tykk eller kreftene er store, sikrer vi med vinsj før vi kapper.

Vi velter rotkaken kontrollert på plass: Når stammen kappes fri, vil rotkaken som regel vippe tilbake mot hullet den kom fra, og det skjer med stor kraft. Derfor skal ingen oppholde seg i nærheten, og vi kontrollerer veltingen slik at rotkaken legger seg riktig tilbake i hullet.

Vi drar den på plass ved behov: Faller ikke rotkaken helt på plass av seg selv, drar vi den på plass med vinsj eller maskin.

Vi tar høyde for at bakken beveger seg: En rotkake kan bikke begge veier, og bevegelser i bakken, for eksempel når telen går om våren, kan utløse velting lenge etter stormen.

Vi rydder og ferdigstiller: Til slutt kapper vi opp stammen slik du ønsker, fjerner eller flishugger grener og virke, og jevner ut området rundt rotkaken.

Vi kan fjerne stubben helt: Hvis du ønsker det, kan vi også frese ned restene av stubben med stubbefreser og fylle igjen hullet, slik at området blir helt jevnt og klart til å brukes igjen.

Spennet i stammen: Dette er den viktigste enkeltfaktoren. Jo mer trykk og strekk som ligger lagret i stammen, jo mer sikring kreves før vi kan kappe, og jo lengre tid tar jobben. Et tre som ligger hardt i spenn kan ikke kappes før det er sikret med vinsj.

Størrelsen på rotkaken: Et stort tre drar med seg en rotkake full av jord og stein som kan veie flere tonn. Jo tyngre rotkaken er, jo mer maskinkraft og sikring kreves for å velte den kontrollert tilbake på plass.

Stammens tykkelse: Høyden alene forteller ikke alt. En tykk stamme krever flere kutt, kraftigere utstyr og lengre sverd, og gir langt mer virke å håndtere.

Hvordan treet ligger: Et tre som ligger fritt på plenen er den enkleste varianten. Ligger treet mot eller over et tak, et gjerde, en bil, en terrasse eller en vei, må det sikres og tas ned bit for bit, og prisen går mot øvre del av intervallet.

Treet henger fast i andre trær: Et tre som ikke har nådd bakken, men blir hengende i nabotrærne, er blant de mest krevende situasjonene som finnes. Det må løsnes kontrollert med vinsj, og kreftene er vanskelige å forutse.

Flere stammer på samme rotvelte: Har flere trær veltet på samme rot, må de tas ovenfra og ned, én om gangen. Rotkaken kan bevege seg underveis, og hvert kutt endrer balansen i det som ligger igjen.

Maskintilgang: Kommer vi frem med vinsj, maskin og bil, går jobben raskt. Må alt bæres og gjøres manuelt fordi tomten er inngjerdet, trang eller utilgjengelig, tar den vesentlig lengre tid.

Terrenget: I bratt terreng kan stammen rulle når den kappes, og både treet og mannskapet må sikres ekstra. Skrånende underlag gjør også at rotkaken kan velte i en annen retning enn ventet.

Treslag: Tunge løvtrær som eik og bøk er hardere å kappe, gir mer virke per meter og tar lengre tid enn gran og furu.

Råte i treet: Råte kan gjøre veden lettere å kappe, men også langt mer uforutsigbar. Et råttent tre kan brekke der man minst venter det, og det krever at vi jobber med større margin.

Årstid og tele: Med tele i bakken ligger rotkaken stabilt, og spennet i stammen gir mindre utslag. Når telen går ut om våren, beveger bakken seg, og rotkaken kan vippe av seg selv. Da må jobben sikres annerledes.

Strømledninger i nærheten: Ligger treet mot eller nær en strømledning, må netteieren koble ut linjen før vi kan begynne. Det påvirker både planlegging og tidsbruk.

Mengden virke og kvist: Et stort tre med tett krone gir mye mer å kappe, samle og håndtere enn en slank stamme med få grener.

Akutt eller planlagt: En utrykning samme dag, i helgen eller utenfor arbeidstid krever at vi flytter på mannskap og utstyr, og ligger derfor høyere i intervallet enn en jobb vi kan planlegge inn i ruten.

Behov for kran eller lift: I noen situasjoner, for eksempel når treet ligger over et hus, kreves kran eller lift. Da gir vi deg en egen pris etter befaring.

Naturskadeforsikring: Alle bygninger som er forsikret mot brann, har automatisk naturskadeforsikring gjennom Norsk Naturskadepool. Den dekker skader etter storm, det vil si vind sterkere enn 20,8 meter i sekundet, og det er nok at ett enkelt vindkast har nådd denne styrken. Egenandelen ved naturskade er lovbestemt og er på 8000 kroner.

Hagen er også dekket: For bolighus og fritidshus dekker naturskadeforsikringen også hagen og tomten rundt huset, inntil 5 dekar. Har et av dine egne trær på tomten veltet i storm, dekkes normalt ryddingen av treet, også når det ikke har skadet noe. Det gjelder oppkapping slik at treet kan kjøres bort, selve bortkjøringen og fresing av rotkaken. Merkostnaden ved å kappe veden opp til fyringsved dekkes ikke.

Skade på bil: Skade på bil dekkes ikke av naturskadeforsikringen, men normalt av kaskoforsikringen på bilen.

Naboens tre: Veltet et friskt tre i storm, dekker normalt din egen forsikring skadene på din eiendom, også å fjerne treet fra bygningen som ble truffet. Resten av treet er det eieren som skal fjerne. Naboen kan bli erstatningsansvarlig hvis vedkommende visste, eller burde ha visst, at treet var i dårlig forfatning uten å gjøre noe med det.

Ditt ansvar som grunneier: Etter naboloven skal du ikke ha noe på eiendommen din som urimelig eller unødvendig er til skade eller fare for naboeiendommen. Et veltet tre eller en ustabil rotkake som truer naboen, bør derfor fjernes raskt, og har treet ditt falt inn på naboens eiendom, er det du som skal fjerne det.

Ting som ikke kan forsikres: For naturskader på ting som ikke kan dekkes av vanlig forsikring, som dyrket mark og private veier, finnes Statens naturskadeordning. Søknadsfristen er tre måneder etter skaden. Ordningen dekker ikke hagen rundt boligen, som dekkes av husforsikringen, og heller ikke stormskader på skog, som kan forsikres særskilt.

Se etter faresignalene: Et tre som heller mer enn før, bakke som løfter seg eller sprekker opp rundt stammen, synlig skadde eller råtne røtter, sopp ved rotpartiet, og store døde grener i kronen er alle tegn på at treet bør vurderes.

Reduser vindfanget: Beskjæring og kronereduksjon gjør treet mindre topptungt og reduserer kreftene vinden får tak i. Les mer om trepleie her.

Beskytt røttene: Unngå graving, kjøring og lagring av tunge masser nær treets røtter.

Vær obs etter felling: Har du nylig felt trær, står de gjenværende trærne mer utsatt til enn før. Følg ekstra godt med på dem de første årene.

Ta vurderingen før stormen: Er du usikker på et tre, kontakt oss så tar vi en titt. Det er langt rimeligere å felle et risikotre kontrollert enn å rydde opp etter at det har veltet over huset.